8 tips for LinkedIn-profilen

Relasjons- og nettverksplattformen LinkedIn ble lansert i 2003, med et mål om å gjøre det mulig for arbeidsgivere og arbeidstakere å knytte kontakt på nett. I dag er det blitt nettopp det, og i Norge fungerer den som en ledende plattform for relasjons- og nettverksbygging.

29% av befolkningen har en profil her inne, og 78% av brukerne har vært på LinkedIn i over ett år. Nettsiden kan sies å være en digital CV, og er derfor en enkel og god portal inn i arbeidslivet. Det kan være utfordrende, kanskje fordi plattformen ikke brukes like hyppig som andre sosiale medier eller fordi man ikke aner hvor man skal begynne for å bygge en LinkedIn-profil. Vi ønsker derfor å gi deg åtte håndfaste tips for hvordan du kan utnytte potensialet i din LinkedIn-profil.

Oversikt over hvordan nordmenn bruker LinkedIn.

1. Knytt kontakt

Ikke være redd for å legge til nye kontakter i nettverket ditt. På LinkedIn er man ute etter å bygge nettverk, og den letteste måten å gjøre det på er å knytte kontakt med folk du finner interessante. Hvis det oppfattes som ubehagelig å skulle legge til en person du synes ser interessant ut, men ikke kjenner eller har møtt før, kan du legge til en personlig tekst i invitasjonen hvor du ber om å knytte kontakt. Det trenger ikke være mer enn en rask introduksjon, hvor du forteller hvorfor du ser på kontakten som interessant, og at du ønsker å knytte kontakt.

2. Et bilde sier mer enn 1000 ord!

Et bilde sier mer enn du kanskje er klar over – det er her førsteinntrykket til leseren settes. Her kan du faktisk vise mye av hvordan du er som person og hvordan arbeidsgiver kan forvente at du oppfører deg i fremtidige situasjoner. Bildet du bruker på LinkedIn bør dermed vise deg fra en profesjonell, men nøytral situasjon. Tenk over bakgrunn, hva du har på deg, og ikke minst bør det være enkelt å kjenne deg igjen på bildet.

3. Språk: Norsk eller engelsk?

Tenk over om du vil ha en norsk eller engelsk profil. Dette er et valg hver enkelt må ta, og det finnes ingen tydelige indikatorer på hva som er best, det handler om hva du selv er trygg på. Søker du eksempelvis jobber innen en engelskspråklig bransje vil det være en fordel å ha profilen sin på engelsk.

4.Legg til ferdigheter

Legg til dine ferdigheter eller skills og husk å støtte opp om dine kontakters ferdigheter. Ved å støtte en kontakts ferdigheter øker sannsynligheten for at personen «går god for» en av dine ferdigheter tilbake. I dag er det mulig å legge til ca. 50 ferdigheter, hvorvidt dette er rett for deg må du ta stilling til selv. Anbefalingen er uansett å tenke over hva du ønsker å huskes for, tenk derfor over: hvilke ferdigheter du vil assosieres med.

En annen strategi kan være å legge til få ferdigheter fordi det gir ett inntrykk av at du er ekspert på kun en ting.  Du fremstår ikke som en som kan litt om alt, men heller en som kan mye om et fagfelt.

5. Be om anbefalinger

Det er mulig å sende forespørsler til tidligere kollegaer eller arbeidsgivere om å skrive en anbefaling av deg. Anbefalingen blir synlig på LinkedIn- profilen din, og funger som en digital attest.

6. Åpen profil?

Ta stilling til om du vil ha en åpen eller lukket profil. Tenk over hva som er rett for deg, og hva du føler deg mest komfortabel med. Den viktigste fordelen med en åpen LinkedIn-profil er at denne ofte er det første som dukker opp på Google.

7. «Complete profile»

Fullfør hele profilen din, det vil gjøre deg lettere å finne. Dessuten gjør det profilen din forståelig og genuin. Det vil gi kontakten eller den besøkende ett inntrykk av personen bak profilen.

8. Hold deg oppdatert!

Selvom LinkedIn ikke brukes like hyppig som Facebook er det likevel viktig å holde seg oppdatert på hva som skjer. Følg bedrifter du er interessert i, lik og del saker innenfor ditt fagfelt som du brenner for. Her kan du gjøre deg synlig for en potensiell arbeidsgiver.

Tidene endrer seg, og sosiale medier er blitt en arena for jobbsøking og markedsføring av din kompetanse, heng med så du ikke går glipp av en gylden mulighet. Appen LinkedInJobs er et hett tips dersom du ønsker deg en oversikt over jobber innen ett spesielt fagfelt eller tilknyttet en geografisk posisjon.

Logoen til LinkedIn og LinkedIn Jobs

Et halvt år senere

En sommerkveld i slutten av august 2015 satt fem jenter på en veranda i Trondheim og jobbet med det som skulle vise seg å bli Kreativ Fagprat. Vi hadde nettopp gått ut av NTNU som masterstudenter, men ønsket ikke å gi helt slipp på det gode samholdet og samarbeidet vi hadde hatt i løpet av mastertiden. Vårt første blogginnlegg, skrevet i september 2015, handlet om arrangementet «Årets Markedsfører», og var det første vi dro på med mål om å dele det på bloggen. Nå har det gått i overkant av et halvt år, og hvem hadde trodd at så mye skulle skje på denne korte tiden.

Kreativ
Et noe uklart bilde fra da vi i KF var på tur i verdensrommet, 2013

Startfasen

Kun 2-3 stykker fra masterkullet vårt hadde sikret seg jobb før/rett etter vi utmatrikulerte. For resten av oss i kullet på 13 var det bare å brette opp ermene, og hive ut søknader i alle retninger. Metaforisk talt selvsagt, vi var tross alt masterutdannede, og ønsket gjerne å jobbe med noe relevant innen medie- og kommunikasjonsbransjen.

Det skulle vise seg at det ikke var firmaer der ute som kastet jobber mot oss etter som vi spaserte ut av NTNU, overraskende nok. Mens vi ventet på at telefonen skulle ringe med tilbud om et jobbintervju i den andre enden, hadde vi i Kreativ Fagprat fått på plass bloggen og en del innlegg. Vi ønsket i tillegg til faglige blogginnlegg å tilby kommunikasjonstjenester til bedrifter og privatpersoner for å gjøre oss synlige i markedet. Allerede i september fikk vi publisitet i Adresseavisa:

«Flere unge nyutdannede opplever vansker med å få seg en jobb. Merete Elvan og venninnene har opprettet eget konsept for å få erfaringen de trenger for å komme inn i kommunikasjonsbransjen.»

Synlighet gir penger i kassa

Artikkelen i Adressa førte med seg et par nye oppdrag i tillegg til det vi hadde startet med i august, og plutselig var det litt å tjene på Kreativ Fagprat. Og da mener vi litt, for pengene fra prosjektene våre gikk uavkortet til  (ett) restaurantbesøk og andre KF-samlinger.

Uansett startet vi nå å bygge uvurdelig erfaring fra arbeidslivet, og tilegnet oss kompetanse fra blant annet administrering av webhotel, servere, innholdsproduksjon, digital strategi, analyse, sosiale medier, og ikke minst kundekontakt og kundemøter. Vi holdt oss  oppdatert på medie- og kommunikasjonsbransjen mens vi ventet på å tre inn i den, og det skulle vise seg å være gull verdt.

Litt ekstra publisitet fikk Kreativ Fagprat også etter innlegget Silje skrev på bloggen her ble plukket opp av Medier24.com. Innlegget traff en nerve hos mange arbeidssøkende i det tøffe arbeidsmarkedet vi har hatt nå i 2015 og 2016.

Hva gjør vi i dag?

Vi kan med hånda på hjertet si at vi ikke hadde kommet dit vi er i dag uten at vi engasjerte oss frivillig med Kreativ Fagprat. Vi har hatt det sosialt og gøy, vi har holdt oss gående mens vi var arbeidsløse og trengte noe å gjøre, vi har deltatt på frokostmøter med kommunikasjonsforeningen, hatt interne møter ukentlig, og ikke minst har vi lært mye.

Kreativ Fagprat har vært et selling point på hvert eneste jobbintervju vi har vært på. «Fortell meg litt om hva Kreativ Fagprat er!«. «Hva er din rolle i Kreativ Fagprat?«. «Hvilke prosjekter har dere gjort?«. Samtlige av oss har blitt møtt med intet annet enn positivitet når vi har pratet om KF, i både intervjusammenhenger og ellers.

Anno mars 2016 har alle vi fem en jobb. Kreativ Fagprat består i dag av en markedsansvarlig, en digital markedskonsulent, en markedsfører, en innholdsprodusent, og en dokumentarbeider.

Så hva har vi lært av denne teksten, alle jobbsøkende små og store der ute?

1. Engasjer deg i relevant frivillig arbeid.
2. Vær synlig og vis fram prosjektene dine på nett.
3. Ikke gi opp.

Krisehåndtering i avismediet

Dette innlegget handler om nok en masteroppgave, denne gangen er det Amandas oppgave dere skal få høre mer om. Tematikken for oppgaven er krisekommunikasjon, håndteringen av denne, og tar for seg hvordan avisemediet skrev om lederrollen i en slik situasjon. Denne masteroppgaven ble skrevet som en del av et forskningsprosjekt av nasjonal karakter, det er grunnen til at jeg ikke kan gå mer i dybden enn hva dette blogginnlegget gjør.  

Avismediet er omtalt som den fjerde statsmakt, og journalistene er i neste rekke sett på som de som setter dagsorden eller agenda. Med mål om å vokte samfunnet, og opplyse samfunnsborgere, er avismediet et mektig medium som kan forme publikums oppfattelse av hverdagen og i forlengelsen av dette livet.

På bachelornivå lærte jeg om hvordan en jobber for å sette sammen en avis, om forskjellene på de ulike avisartiklenes oppsett og deres mål, samt om hvordan en tenker for å utarbeide og skrive en artikkel. En feature skal skille seg fra en nyhetsartikkel slik, mens nyhetsartikkelen skal skille seg fra reportasje på følgende måte. Noen artikler skal følge «den omvendte trekanten», mens andre følger en narrativ fortellingsstruktur. Det ble veldig tydelig at avismediene ikke setter sammen saker, kaster dem ut og håper noen leser dem, artikler produseres og utformes med et klart mål og med en tydelig menig. Om det er å dekke en sak slik at fakta kommer frem, eller om det er å bli kjent med en person publikum har et visst forhold til men ikke kjenner, er avhengig av sjangeren, men målet er som regel det samme: å opplyse publikum.

Analysen ser spesifikt nærmere på forskjellige ledere, disse vil herfra kjennetegnes av organisasjonen de representerer. Med tanke på det spesifikke caset jeg så nærmere på kan disse deles slik: den berørte leder, lederen for en mindre organisasjon, lederen for den store organisasjonen.

leder4
Hentet fra Leadership Hospitality.

 

Det teoretiske rammeverket

Med en praktisk orientert bachelor innen kommunikasjon, hvorav flere av lærerne tidligere hadde jobbet som journalister, falt det seg naturlig for meg å benytte dette som det teoretiske rammeverket for å forklare konteksten rundt en avis. Videre støttet jeg meg til teorier som forklarer mediemakt, den journalistiske innflytelsen, og teorier om hvordan journalister jobber for å dekke en krise. Likevel valgte jeg også å benytte meg av teorier om krisehåndtering, da sett fra et organisatorisk perspektiv. Dette ble gjort for å kunne si noe om hvilke metoder lederne benyttet seg av utad i media, samtidig som det ble mulig å analysere avisens innhold.

Organisasjonen som helhet

En tydelig tendens er at mindre organisasjoner lettere kan fremstå som helhetlig og samlet, da det er få som uttaler seg. Dette ser ut til å styrke lederens uttalelser, ettersom det ikke kommer frem annen informasjon på andre tidspunkt. I så fall kommer denne informasjonen fra ledergruppen eller leder, ikke fra andre i organisasjonen.

Analysen pekte også på en tendens som preger større organisasjoner, at avstanden mellom leder, mellom-leder og medarbeider blir nesten for stor. Flere lederstemmer og autoriteter kommer da til syne, og den øverste lederen kan derfor forsvinne litt ut av avisens søkelys, eller fremstilles som en ukjent som ikke har like god oversikt sammenlignet med lederen i den mindre organisasjonen.

Ellers viste analysen at den rammede organisasjonen i avisene fremstilles med en mer human, åpen og imøtekommende leder. Et inntrykk som forsterkes av personlige intervjuer, gjerne med leder og medarbeidere. En såkalt «human touch» er lettere å få til i slike situasjoner.

leder2
Hentet fra RE Ron Edmondson

Et bilde sier mer enn 1000 ord

Fordi et bilde kan si så mye mer enn tekst var det interessant å se nærmere på hvordan avismediet fremstilte ledere ved hjelp av nettopp dette visuelle hjelpemiddelet. Den mest interessante tendensen analysen innen bildebruk belyste var at det her var mulig å dele bildebruken inni kategorier, hvor analysen avslørte et skille mellom bildene av den berørte lederen, og de øvrige lederne.

Bildene av den berørte organisasjonens leder var oftere preget at de var tatt i situasjoner hvor lederen var i interaksjon med noen. Lederrollen kunne på den måten fremstilles som en åpen, menneskekjær og involvert leder. Det tilhørte også sjeldenhetene at lederen for den berørte organisasjon var avbildet alene, som implisitt kan sende signaler om at samhold og felleskap var viktige egenskaper denne lederen ville formidle under krisen.

Lederne for de andre organisasjonene hadde en gjenganger; bruk av pressefoto. I flere av artiklene hvor disse lederne uttalte seg var det brukt pressefoto for å gi publikum et fjes til navnet. I kontrast til lederen fra den berørte gruppen, hvor lederen fremstod som åpen og involvert, ble pressefoto et stilisert og oppstilt foto som publikum trolig ikke kunne relatere seg like godt til.

Lederens fortid i mediebildet

Den siste tendensen det er interessant å trekke frem valgte jeg å kalle «Lederens fortid i mediebildet», her omhandler den i all hovedsak kun lederens tidligere erfaringer med avismediet, og ekskluderer således TV-mediet.

Tendensen analysen avdekket innenfor denne tematikken var at ledere med en mangefasettert fortid i mediebildet fikk større sitater, og det ble oftere brukt lengre utdrag av denne lederens uttalelser. På den andre siden pekte analysen på at ledere med en mer ensidig, gjerne mindre flatterende, fortid i mediebildet ble sitert på kortere, konkrete og kanskje bastante påstander, som oftere enn lederen(e) med en mangefasettert fortid, ble stilt i lys av en påstand med det motsatte budskap.

 

Avis
Hentet fra Randers Bibliotek

Alle kriser er ulike

Tross tendensene analysen avdekket er det viktig å huske på at alle kriser er forskjellige. Kunnskap om hvordan ledere tidligere blir fremstilt i mediene gir en pekepinn på hva man skal tenke over før krisen rammer, og hvordan en som leder, og organisasjon aktivt kan jobbe for å takle medias søkelys når krisen rammer.

Å forberede seg på kriser er noe alle organisasjoner gjør, det er en del av beredskapsplanen. Sett i lys av det faktum av aviser nå er digitale, og når publikum relativt raskt, vil det være desto viktigere at beredskapsplanen inneholder tiltak rettet mot nettopp trykket fra mediet. Det gjør den, men ved å trekke frem disse tendensene kan man f.eks oppdatere organisasjonens offisielle bildebank, invitere avisene inn slik at de kan få innblikk i hvordan organisasjonen jobber, eller jobbe aktiv for å fremme saker i mediene.

Innledningsvis skrives det at mediene omtales som den fjerde statsmakt, makt vil de alltid ha, og målet om å opplyse publikum vil alltid være der. Det å være bevisst denne tankegangen, forsøke å legge til rette for innsyn og åpenhet kan bidra til at flere sider av saken løftes frem og dermed belyses, slik at publikum får innsikt i hva som skjer og hvordan man jobber for at det ikke skal skje igjen.

Det er mye som skal gjøres i en krisesituasjon, mye man skulle gjort på en annen måte. Det ser kan man avdekke først når krisen er over og tilstanden nærmere seg normalt.

Det er vanskelig å forberede seg på krisen, og når krisen kommer vet man ikke. Når krisen rammer må man adressere det, gjøre det best mulig i situasjonen, og legge sin lit i at beredskapsplanen har tatt høyde for det meste og beredskapstreningen har forberedt lederen på de fleste situasjoner, også medias ønske om å forstå og belyse situasjonen.

 

Mens vi venter på voksenlivet

Dette innlegget er skrevet på vegne av oss som så gjerne ønsker å tre inn i arbeidslivet.

Det er ingen nyhet at ledigheten stiger hver eneste måned, og at man kanskje må søke opp mot 200 jobber før man får napp. Selv nærmer jeg (Silje) meg nok 100 utsendte, håpefulle jobbsøknader. Men det er greit, det er mange om beinet. Jeg undrer meg likevel om det er det mulig for arbeidsgivere å ikke avskrive nyutdannede uten særlig erfaring sånn med èn gang?

I dag skjedde det noe jeg ikke har vært borti før. For et par uker siden søkte jeg på et vikariat i det offentlige. «Perfekt!«, tenkte jeg. Et vikariat i det man kan kalle «distriktet», som jeg har hørt er stedet man burde starte å bygge karriere om det er vanskelig å få seg jobb i storbyen. Med glede registrerte jeg at det kun var meg og en annen søker til stillingen, og at sjansene derfor virket store for å endelig kunne starte jobbkarrieren min. Greit nok, jeg har ikke direkte erfaring fra skoleadminstrasjonsfeltet jeg søkte på, men jeg har et brennende ønske om å jobbe med dette, er meget datakyndig, og har et halvt års erfaring innen administrasjon og publikasjon her på Kreativ Fagprat. For ikke å nevne en mastergrad i Medier, kommunikasjon og IT.

Beskjeden jeg fikk i dag morges var at «ingen av søkerne hadde de ønskede kvalifikasjoner og erfaringer, stillingen blir dermed ikke besatt«. De velger heller å avvikle vikariatstillingen enn å i det hele tatt ta en prat med meg. Avskjed på grått søknadspapir. Dette fikk meg til å føle meg omtrent like stor som punktumet på slutten av denne setningen. Er jeg ikke verdt et intervju engang?

56529777

En annen ting jeg ønsker å ta opp er erfaringskravene som stilles i jobbutlysninger. De. Er. Enorme. Personen det søkes etter finnes det kun tre av i hele Norge, det er jeg sikker på, og de har allerede en dritbra jobb. Det som ofte går igjen i stillingsutlysninger i for eksempel kommunikasjonsbransjen er at man skal ha:

..et par års relevant erfaring, være god på SEO, Google Analytics og AdWords, redaktørerfaring, journalistisk erfaring, ledererfaring, publiseringsansvar i sosiale medier, arbeidet med internkommunikasjon, kunne både Photoshop og InDesign, være sinnsykt utadvent, like å jobbe under press, elske mandager, og kjenne paven personlig.

Så hvis noen ser paven rusle rundt i Vestfold – KONTAKT MEG! Neida. (Eller joda, kontakt meg for all del, det hadde jo vært en sensasjon.) Jeg prøver på en eller annen måte å gi et innblikk i det å stå utenfor arbeidsmarkedet og så desperat ha lyst til å komme inn i varmen. Dere som kaller inn til jobbintervjuer må gjerne inkludere nyutdannede i større grad. Vi biter ikke. Vi har kanskje kun erfaring fra frivillige verv, men vi gjør alt for å skaffe oss ytterligere ubetalt erfaring på egenhånd, i påvente av en jobb. Dere burde også vite at de årene vi har jobbet i matbutikk/bar/klesbutikk/barnehage mens vi har utdannet oss ikke er urelevant erfaring, for det har lært oss utrolig mye om behandling av kunder og medmennesker.

1340690426182_7103804

Vi er mange som er i samme situasjon, og det finnes ikke nok relevante jobber til alle hele tida. Sånn er det bare. Likevel tripper vi nyutdannede, arbeidssøkende etter å kunne bruke kunnskapen vår, vi fortsetter å søke jobber hver dag, og vi plukker oss opp igjen etter å ha fått beskjed om at det ikke var oss de valgte ut denne gangen («men lykke til videre!»). Man trenger som regel bare en fot innenfor, men fy søren så vanskelig det er å lirke den inn. En venn av meg sa en gang at hun ikke kom videre til jobbintervju nummer to på grunn av manglende jobberfaring. Stillingen var for nyutdannede.

Månedene går. Jeg teller hele åtte stykker som jobbsøkende. Uten jobb flyter vi i en slags limbo mellom livet som «livsnytende student» og «skattebetalende voksen». Kan ikke vi også få lov til å bli en del av voksenlivet snart vi også? Please?

Hvordan kjenner dere hverandre?

Tar du utgangspunkt i kunden, deres forventninger og forutsetninger når du planlegger nye kommunikasjonsstrategier? Dette var tema på Frokostmøtet med Meltwater den 12. november. I løpet av formiddagen fikk vi innsikt i hvorfor nettopp innsikt er sentralt når nye kommunikasjonsstrategier skal utformes.

Illustrasjon

Spørsmålet i tittelen er noe vi kjenner fra dagliglivet. Vi er vant med å dele våre nettverk og informasjon om hvordan vi er forbundet med andre. Men hvordan kjenner kundene dine deg, og hvordan kjenner du dem? Det holder ikke å tro at du vet alt om kundene dine. Helge Tennø fra Jokull startet sitt innlegg denne morgenen med en utfordring:

Hvordan kan du finne ut noe nytt, om du fortsetter å lete på samme sted?

Om du leter der du alltid har lett og aldri utforsker nye teknologier eller nye løsninger, hvordan kan du da få ny innsikt om dine kunder og fremtiden?

Se nye muligheter ved ny innsikt

Tennø viste til eksempler der aktører har ment at de har svært god innsikt om kundene sine. Han hadde hørt uttalelser som: «Vi vet alt om kundene våre!». I flere tilfeller har disse likevel møtt utfordringer, når markedet eller konteksten rundt produktet eller tjenesten har endret seg. Han kom med følgende eksempel: For en tid tilbake var en kioskeiers største bekymring at en annen kiosk kunne åpne rett over gaten. Da Ruter (som drifter kollektivtilbudet i Oslo og Akershus) lanserte sin nye app, ble det mulig å kjøpe billetter via denne. Hva så?

Vel, nær 20% av kioskenes omsetning var knyttet til salg av kollektivbilletter.

I dag vil det kanskje ikke være nok å se hvordan liknende aktører kan presentere en utfordring. En må anerkjenne at også helt andre aktører og teknologier vil kunne påvirke din virksomhet.

Et annet eksempel Tennø presenterte,var hvordan Uber (en app som fører passasjer og sjåfør sammen) ikke har blitt sett på som en reell utfordring for kollektivtrafikken. Dette blant annet fordi Uber ikke kjører busser. Men om vi er helt ærlige, ville det ikke vært herlig om vi kunne blitt kjørt alene til jobb, uten å måtte bekymre oss for om vi får et ledig sete eller må forholde oss til medpassasjerer med en lei hoste? Vil en derfor kunne si at Uber er en mulig utfordrer for kollektivtilbudet?

Helge Tennø ba oss være varsomme med å la følgende tanke styre planleggingen av nye strategier:

«Siden det ikke likner på vår teknologi eller vår forretningsmodell, er det heller ikke en utfordring for vår virksomhet».

Det er altså ikke nok å se på liknende aktører eller konkurrerende produkter som eneste utfordring. I dag må vi anerkjenne at også helt andre aktører, produkter eller bransjer faktisk også kan påvirke vår virksomhet.

Hvilke data baserer du din neste strategi på?

Å benytte seg av demografidata, som bosted, alder og kjønn, for å lære mer om sine kunder er kjent for de fleste. Tennø fortalte at den første boken om demografi ble gitt ut i 1662. Svært mange bedrifter baserer sine markedsaktiviteter og innsikt på et tema fra en bok som er over 350 år gammel! Så hvor mye vet vi egentlig om en kunde, hennes forventninger og krav, om vi ser for oss en kvinne på 48 år, bosatt i Skien?

Tennø presenterte et tankevekkende demografieksempel: Vi tenker på to menn født i samme år i England. De er begge på sitt andre ekteskap og liker å reise på ferie til andre land. De har begge hunder, og de har begge barn. Kan en tenke seg at disse to mennene er ganske like? Ja?

Vel, den ene mannen er Prince Charles, og den andre mannen er Ozzy Osbourne. Er de fortsatt like?

Det store bildet

Tennø avsluttet sitt innlegg med å vise til hvor viktig det er å ha forståelse for den helhetlige kommunikasjonen bedriften er en del av. Endringer i samfunnet vil kunne påvirke virksomheten, selv om de ikke nødvendigvis finnes i umiddelbar nærhet. Oppfordringen var derfor at vi må ha forståelse for at kundebildet endrer seg raskt, og at det er viktig å være åpen for dette og faktisk tåle endringer. Dersom landskapet rundt kunden endres hele tiden – hvordan skal bedriften forsette å være en del av kundens landskap?

Innsikt om kunder, kunders holdninger og forventninger er derfor et viktig tema. Dersom du virkelig vil vite hvem kundene dine er og hvorfor de gjør som de gjør, holder det ikke å basere seg på velbrukte kilder og kjente data. Om vi vil ha forståelse for kundene og ha innsikt i deres handlinger, er det kanskje på tide å lære mer om dem fra nye kilder og lete på nye steder?

Les mer om digital strategi på brukerens premisser her

VERDENSARVEN SOM GRUNNSTEIN I MERKEVAREBYGGINGEN AV RØROS

I samarbeid med designbyrået Form til fjells på Røros skrev jeg masteroppgave hvor jeg ønsket å svare på hvilken betydning verdensarven og det historiske har for byggingen av Røros som merkevare.

Skjermbilde 2015-11-22 kl. 21.31.17

Forsiden til masteroppgaven

Røros bærer en lang og spennende historie, og det var derfor interessant å ta et kort tilbakeblikk, for å forstå hvorfor det historiske Røros er en bærebjelke i merkevaren Røros. Mens andre steder er opptatt av modernisering og fornyelse, er det kulturarven med sin historie og sine tradisjoner som er fremtredende på Røros. Det første malmfunnet ble gjort i 1644, og to år senere ble Røros Bergstad anlagt. Røros Kobberverk har hatt stor betydning for Bergstaden, og selv etter nedleggelsen i 1977 er sporene etter gruvedrifta tydelig midt i Røros sentrum, og lever videre i form av at historiene som blir fortalt (Store Norske Leksikon og Stokkan 2014).

For å forstå merkevaren Røros er det interessant å se på den lille historien i tillegg til den store historien. Arbeideren Spell-Ola er en av de som vi blir bedre kjent med, da han sommeren 1670 var en av fire som reiste til København for å kreve sin rett. Spell-Ola var den som fulgte opp saken da de ikke fikk svar fra kong Christian V. Hans iver skulle føre til at han ble lagt i lenker, men arbeiderne kjempet sammen med han – og de seiret. Livet til arbeiderne var krevende, og skildres i Johan Falkbergets (1879-1967) mange bøker fra hans hjemsted Røros. Falkberget selv begynte å arbeide i gruvene da han var åtte år gammel. Romansyklusen «Nattens brød» prøver å fortelle historien om den første tiden i Bergstaden, og den inneholder blant annet bindene «An-Magritt» og «Johannes». Vi møter både Spell-Ola, An- Magritt og Johannes i merkevaren Røros, skjønt i en annen «innpakning».

øl_blogg

Bilder hentet fra http://www.formtilfjells.no/portfolio/roros-bryggeri-og-mineralvannfabrikk/

Slik jeg ser det kan en si at stemplet «verdensarv» er et produkt på linje med mange av de lokalproduserte varene på Røros, og dermed en av enhetene i nettverket Røros. Sett i sammenheng med hvordan Anholt (2007) definerer en merkevare, som et produkt, en tjeneste eller en organisasjon vurdert i forbindelse med deres navn og rykte, er det mulig å snakke om merkevarebygging av verdensarven. I dette perspektiv blir felles design og kommunikasjon viktig – en felles markedsføring av et nettverksbasert reiselivsprodukt.

Menneskelige behov endres i takt med at samfunnet endrer seg. Det er tenkelig at urbanisering fremmer behovet for nærhet til naturen (Urry 2002), kunnskapssamfunnet fremmer søken etter ny kunnskap og forventninger til destinasjonen oppstår gjennom dagdrømmer, fantasi og det medierte. Det skapes et bilde – et omdømme, som overføres fra venner og bekjente (Kamfjord 2011) og som skaper forventninger til produktet. På den andre siden formidler destinasjonen selv en profil der faktorene stedsidentitet og kulturarv er viktig. Stedsidentitet og kulturarv er komplekse begrep og krever bevisst valg når det gjelder å bygge et reiselivsprodukt. Det er sannsynlig at man snarere kan lykkes med dette arbeidet ved å bygge et nettverksstyrt reiselivsprodukt.

Hvordan innbyggerne og turistene på Røros ville ha opplevd stedet dersom den enkelte reiselivsaktør hadde «levd sitt eget liv» innenfor egne definerte rammer, er vanskelig å si. Imidlertid kan man anta at et nettverksstyrt reiselivsprodukt fremstår som mer helhetlig og profesjonelt. Dette kan begrunnes ut fra antakelsen om at enhetene gis ansvar for de områdene den enkelte har mest kompetanse på, og ansvarsområdet inngår som en del av en helhet. Det kan også tenkes at man i arbeidet har som mål å skape et helhetlig produkt; et produkt med bredde, snarere enn at flere enheter tilbyr det samme.

TRE_BLOGG

Bilder hentet fra http://www.formtilfjells.no/portfolio-ftf/

Nytelse for sjelen, unik historie og arkitektur, inviterer til oppdagelse, byen er et museum, tar godt vare på tradisjoner, full uttelling, suverent, Anbefales! og særdeles sjarmerende var et lite knippe av hvordan deler av merkevaren Røros omtaltes av turister. Det kom også frem av forskningen at rørosingene selv er stolte av hjemstedet og de er opptatte av at kulturarven og historien må være viktige element i merkevaren Røros. Det kan tolkes ut fra forskningen at kulturarven og historien implementeres på en god måte i merkevaren Røros; det er samsvar mellom bildet som males i profileringsarbeidet og bildet som males av turistene – omdømmet.

I merkevaren Røros inngår blant annet kulturarrangement som musikkspillet Elden og Martnan, og som en del av kulturarven og historien vektlegges autentisitet både i matproduksjon, overnatting og i den generelle opplevelsen av stedet. Gjennom disse elementene – kultur og autentisitet, gjøres kulturarven og historien levende. Akkurat denne kulturen og denne historien kan bare oppleves ett sted – på det unike Røros.

 

Ønsker du å lese hele masteroppgaven til Merete finner du den på NTNU sine hjemmesider.

BAZ Lade

Etter artikkelen om oss i Adresseavisa, som hadde et fokus på hvordan å ta grep som nyutdannet i et jobbmarked som krever stadig mer erfaring, ble vi blant annet kontaktet av aktivitets- og treningssenteret BAZ Lade.

BAZ hadde et utrolig godt «produkt» i et personlig, engasjerende og voksent treningssenter, med fysioterapeuter på huset. Fra oss ønsket de hjelp med sin digitale tilstedeværelse; hvordan de kunne bli mer synlige på nett og på Facebook for å kunne tilegne seg flere medlemmer.

Om man ønsker å være synlig på nett er det grunnleggende å ha et godt nettsted i bunnen. Nettsiden skal gi informasjon om bedriften, hva bedriften tilbyr, hvor mye tjenesten koster, og hvordan man kan kontakte bedriften for å kjøpe det den tilbyr. Neste skritt er å skape en kommunikasjonskanal ut mot kunder i sosiale medier.
– Kreativ Fagprat

Nettsidene til BAZ Lade hadde et noe rotete oppsett, og klarte ikke å kommunisere hva de tilbyr på en tydelig måte. Vi ryddet opp og endret både det visuelle og det tekstlige innholdet på nettsiden, med et mål om å gjøre budskapet enkelt å forstå og å gi det visuelle et løft. En av de viktigste endringene vi foretok var å rydde opp i oppsettet til forsiden, samt at vi la inn korte tekster om BAZ sine tre «selling points».

forside_før – Kopi
Forsiden før.

 

forside_etter – Kopi
Forsiden etter.

En annen viktig endring var å legge til en underside med informasjon om priser og medlemsskap. Ofte tenker man at tilgjengelig pris på nett kan «skremme» kundene vekk, men som regel er situasjonen den motsatte. Et tall å forholde seg til gjør kunden vant med prisen, og gir dem noe å forholde seg til.

Siden for «kontakt» ble oppdatert med et Google-kart, Facebook-feeden ble flyttet fra forsiden og hit, og viktigst av alt – kontaktskjemaet ble fjernet til fordel for tydelig kontaktinformasjon om åpningstider, e-post, telefon og deres Facebook-side.

kontakt_før
Kontakt før.

 

kontakt_etter
Kontakt etter.

Foruten en innholdsmessig og visuell forbedring av nettsidene, la vi inn forbedrede søkeord for SEO, gjennom WordPress’ add-on Yoast SEO. Som med vår første kunde i Koselige Hjem, laget vi også her brukerveiledninger slik at BAZ kan administrere egne nettsider. I tillegg til dette laget vi også en veiledning for Facebook-siden deres med forslag til kampanjer, hvordan å skrive og utforme gode innlegg, og en oppfordring om å følge en redaksjonsplan.

BAZ Lade har vært en givende kunde, mye fordi de har et solid produkt i bunnen som har vært lærerikt og gøy å jobbe med.

Googles nye spilleregler

new-and-old-google-logos

«Content is king, but search is everything» (Marthe Øynes, Making Waves)

Størstedelen av treff til en nettside kommer via organisk søk, altså de som har funnet siden basert på søkemotorers resultatlister. Google er den helt klart mest brukte søkemotoren for å gjøre søk på hele Internett, og deres strategi er derfor interessant for oss som vil lykkes på nett. Med jevne mellomrom gjennomgår Google oppdateringer, og per dags dato er det Hummingbird fra 2013 som gjelder. Slike oppdateringer betyr ikke at noe fjernes, kun nye ting legges til.

Søkemotoroptimalisering (berømmelig forkortet SEO) viser seg stadig viktigere for flere bedrifter som vil etablere en posisjon – og beholde den. Innhold er fortsatt det viktigste i enhver publisering, men det søket man gjør for å finne frem til innholdet er avgjørende. Ingen kan lese det du deler uten at man faktisk finner det først. Og det bør være enklest mulig å finne det.

Skjermbilde 2015-11-18 kl. 11.38.05
Utdrag fra foredrag holdt av Marthe Øynes fra den digitale tjenesteutviklingsbedriften Making Waves.

Det er hele tiden snakk om at det må være kvalitet. Kvalitet i det du gjør. Det man velger å dele med omverdenen skal være gjennomtenkt og inneholde nettopp kvalitet. Vi finner dette vanskelig å definere, men enkelt sagt betyr det at det innholdet man publiserer på nett skal være aktuelt, engasjerende og korrekt. Viktigst av alt er likevel det at det skal være relevant for den målgruppen man ønsker å treffe. For at det man deler skal få best mulig oppslutning og være mest mulig optimalisert på søkemotorer, bør det være lett å finne for de rette brukerne.

Tips til hvordan man kan lykkes med SEO på Google* (på nett generelt):

  • Tenk sidekonsepter, ikke nøkkelord
  • Svar på spørsmålene brukerne har
  • Tilby velskrevet, beskrivende innhold
  • Omfavn den lange halen
  • Sett innholdet i sammenheng
  • Tenk responsivt
  • Gi kunden kvalitet og kontinuitet på tvers av kanaler

For Google er smart – mye smartere enn deg. Søkeresultatene man får opp i Google er unikt for hver enkelt bruker, og baserer seg på din tidligere søkehistorikk, lokasjon, tid og språkinnstillinger. Google vil alltid vise det som er mest interessant og det de mener er best for deg. Og det som er bra for leseren er bra for Google.

«We don’t need you to type at all. We know where you are. We know where you’ve been. We can more or less guess what you’re thinking about.» (Eric Schmidt, styreformann i Google).

* Tipsene er hentet fra Making Waves’ Marthe Øynes, som holdte foredrag i regi av Trondheim Markedsforening i Adressabygget i Trondheim onsdag 18.november.

Vårt første oppdrag!

Det er mange små gründerbedrifter som i dag har investert i dyre nettsider med et backoffice system de ikke kan eller ikke har kapasitet til å drive selv. Det går dermed mye unødig tid og penger på konsulenter for å gjøre små endringer på nettstedet. Dette kan føles frustrerende og ende med at en sak eller blogginnlegg mister sin aktualitet fordi den blir publisert for sent.

Dette var tilfellet for interiørkonsulent Siw M. Larsen og hennes nettsted koseligehjem.no også. Vi hjalp henne derfor å flytte hjemmesiden hennes over til en ny plattform.  Vi startet med møter for å kartlegge hva målet med Koselige Hjem skulle være, og hvilken målgruppe hun har.

En viktig del av arbeidet var å overføre domenet og innholdet fra den gamle nettsiden til WordPress. Vi laget også en brukerveiledning slik at hun kunne administrere nettsiden på egenhånd. Hun hadde allerede fått hjelp med å lage logo i rødt med hennes initialer. På bakgrunn av dette valgte vi en mørk grå bakgrunn som er et enkelt, men effektivt grafisk grep for å fremheve elementer. Vi bistod også med å rydde opp i tekst og faner. Siw Marit er en sprudlende dame det var svært gøy å jobbe med, og vi setter stor pris på samarbeidet!

«Jeg bare går rundt i spillet for å få penger»

Nok engang ønsker vi å dele et sammendrag fra en av våre masteroppgaver med dere, og denne gangen er det Siljes masteroppgave som står for tur. Dette er en ren kvantitativ oppgave med fokus på barns møte med teknologi, Internett og dataspill.

Barn har alltid vært raske til å tilegne seg ny teknologi, og digital teknologi er i dag en enda større del av barn og unges hverdagsliv enn for bare 10 år siden. Diskusjoner om barn, teknologi og medier er mange, og de spriker ofte. Spesielt er nyhetsmediene og deler av forskningen motsetningsfylte. Mediene legger stadig opp til såkalte «mediepanikker», ved å fremstille medier og teknologi som skadelige for enkeltindivider og samfunn, mens mange medieforskere, på sin side, er opptatt av å tilbakevise disse panikkene, og kausale årsakssammenhenger. Forholdet mellom barn og teknologi er ikke et svart-hvitt-forhold, men noe som er preget av mange nyanser. Spørsmålet om barn eksempelvis er mediekompetente eller ikke, blir gjerne litt for enkelt når barn bruker teknologi i så mange ulike kontekster.

Basert på teori om medier, teknologi, samfunn, kjønn, og barn, i tillegg til rapporter fra Medietilsynet og Norsk mediebarometer, utformet jeg 12 hypoteser til datasettet. Det jeg ønsket å teste ut var uavhengige variablers påvirkning på tre ting; tidsbruk på Internett, tidsbruk på spillsider, og sannsynligheten for å spille henholdsvis Minecraft, Moviestar Planet og Hay Day.

Figur1 Figur2

Den blå figuren illustrerer de lineære analysene, og den lilla de logistiske.

I oppgavens teoridel ble det tatt tak i de mange, og ofte polariserte, syn på teknologi, kjønn og barn, mens det i analysen ble gått empirisk til verks med å analysere barns bruk av Internett og spill. Oppsummert ble følgende hypoteser beholdt, forkastet eller endret:

Beholdt
H2: Eldre barn bruker mer tid på Internett enn yngre barn.
H3: Smarttelefonbrukere bruker mer tid på Internett enn nettbrett- og PC-brukere.
H4: Chatting fører til økt tidsbruk på Internett.
H7: PC-brukere bruker mer tid på spillsider enn nettbrett- og smarttelefonbrukere.
H8: Å være betalende medlem av spillsider fører til økt tidsbruk på spillsider.
H9: Det er større odds for at gutter spiller Minecraft enn jenter.
H10: Det er større odds for at jenter spiller Moviestar Planet enn gutter.

Forkastet
H1: Gutter bruker mer tid på Internett enn jenter.
H5: Gutter bruker mer tid på spillsider enn jenter.
H6: Eldre barn bruker mer tid på spillsider enn yngre barn.

Endret
H11: Det er lik odds for at gutter og jenter spiller Hay Day.
-> H11: Det er større odds for at jenter spiller Hay Day enn gutter.
H12: Yngre barn har større odds for å spille Minecraft, Moviestar Planet og Hay Day enn eldre barn.
-> H12: Yngre barn har større odds for å spille Moviestar Planet og Hay Day enn eldre barn.

Funnene fra analysen lå for det meste helt opp mot de forventede hypotesene, og det dukket ikke opp mange overraskende resultater. Likevel var de minst forventede funnene at kjønn ikke hadde en effekt på Internettbruk og spillsidebruk. Effekten av kjønn på «guttespillet» Minecraft og «jentespillet» Moviestar Planet var kanskje det som i størst grad bekreftet eksisterende stereotypier om hvilke spill jenter og gutter «burde» spille, basert på interesser, og tidligere forskning der lite alvor, lyse, fine farger og sosiale strategispill gikk igjen i jentespill, mens skytespill, vold, action og mørke farger var forbundet med guttespill.

Faksimile av avatarer fra Hay Day, Moviestar Planet og Minecraft.
Faksimile av avatarer fra Hay Day, Moviestar Planet og Minecraft.

«Internett» og «spillsider» er begreper som er vide og generelle, mens de tre spillene er konkrete å forholde seg til. Det tydeligste funnet i denne oppgaven omhandler kjønn, og at de vide begrepene Internett og spillsidebruk virker for udefinerte til å fange opp kjønnsforskjeller i bruk, mens spillene er godt definerte og konkrete. Kanskje var dette vanskelig å forholde seg til for barna i datasettet. I tillegg er Internett et artefakt som ikke er designet for det ene eller annet kjønn, og har historisk sett vært innom det tradisjonelt maskulint konnoterte arbeidslivet, mens det nå har entret det tradisjonelt feminint konnoterte hverdagslivet. Dataspill har gjennom lang tid hatt maskuline konnotasjoner, noe som fortsatt opprettholdes i dag. Dataspill er en «gutteting», og det kan være sannsynlig at den mannsdominerte spillbransjen vil forsøke å opprettholde dette hegemoniet. Markedsføring og design av spill er noe som ofte spiller på stereotypiske forestillinger om jenter og gutter. Internett som teknologi har derimot brutt med den dikotomisk kjønnede tankegangen, mens spillbransjen enda ikke har klart å gjøre dette. Dette gjenspeilet seg i analysene mine der kjønn ikke hadde effekt på Internett og spillsider, mens det derimot hadde en effekt på de tre spillene.

Analysen viste også at det var ulike faktorer og variabler som spilte inn på barnas bruk av teknologi og spill. Et viktig poeng i denne sammenhengen er å ikke sette barna inn i kategorier eller båser, for de har alle ulike faktorer og kontekster som innvirker på bruken deres. Hvert enkelt barns forutsetninger for å bruke Internett og å spille spill er ulike, og skaper forskjellige erfaringer. Dette understreker også Rebekah Willett i sin studie av barns praksiser i «virtual world games», at en risiko ved å ta en universell tilnærming til barn online kan føre til en dannelse som ikke passer det enkelte barns behov. Polarisering er ett av de mange temaene som er tatt opp i teorikapittelet; barn som becomings eller beings, mediepionerer eller sårbare, avhengige eller uavhengige av medieteknologi, påvirkede eller upåvirkede av medienes innhold og markedsføring.  Her blir det ikke alltid tatt høyde for at barna nettopp kan være både og. Det er med andre ord viktig å studere barn i møte med teknologi ut fra deres egne forutsetninger, rammer, kunnskaper og erfaringer, og å ikke skjære alle over én kam, da teknologi inngår i barns hverdag på så mange ulike måter.

Teknologi er et felt i stadig utvikling, og forholdet mellom barn, teknologi, spill og chatting endrer seg hele tiden. Derfor er det spesielt relevant å forske videre på dette, da man hele tiden vil trenge å oppdatere tidligere studier som med tiden blir utdaterte.

Bilder hentet fra masteroppgaven, som du kan lese her!